Jungiansk psykoterapi kan hjelpe deg til å forstå og tolere egne følelser og reaksjoner og dermed gi bedre mulighet til å kunne håndtere de ulike psykiske påvirkninger som kommer innenfra og fra omgivelsene. 

Jungiansk analyse vil forholde seg til livet med sine oppturer og nedturer. Jungiansk terapi kan tilby muligheten til å finne en dypere mening med livet og fokusere på å få en bedre indre psykisk balanse. Prosessen er ment å være en bevegelse mot en mer personlig helhet  -  til å bli den personen man potensielt er ment til å være fra starten av. Jungiansk analyse er altså rettet mot fremtiden, hvor målet er å skape en mulighet for tilfriskning, vekst og modning av personligheten. 

Foruten samtalen, som er det vesentlige redskapet i terapien, var Jung kjent for å arbeide kreativt med sine pasienter. Han oppmuntret dem til å skrive, tegne, male, synge, danse, modellere i leire eller på andre måter uttrykke seg. Dette for å gi en form til tanker, følelser, emosjoner, opplevelser og erfaringer.  

Som terapeut og analytiker er jeg interessert i at de som kommer til meg får en mulighet til å uttrykke seg på den måten de føler seg mest komfortabel med og som kan gi grobunn for indre vekst. Man kan velge bare å ha samtale, eller ta i bruk og supplere med andre kommunikasjonsformer som drømmer, sandplay, collage, tegning, maling, skriving av dikt, ulike fortellinger, poesi, eventyr etc. Dette for å komme seg videre i sin egen selvutvikling.

Jung arbeidet som legeassistent ved den psykiatriske universitetsklinikken Burghölzi i 9 år. Han arbeidet hovedsakelig med psykotiske pasienter, før han gikk videre til psykoanalysen. Han var i årrekke en av Sigmund Freud sine aller nærmeste medarbeidere og ble sett på som hans kronprins. I 1913 brøt Jung definitivt med Freud og fremmet etter hvert en egen psykodynamisk retning som blir kalt analytisk psykologi. I sin behandling av nevroser la Jung vekt på pasientens fremtid og mindre vekt på analysen av tidligere opplevelser. Dette henger sammen med Jung sin tro på at mennesket har en iboende tendens til personlig modning og selvutvikling. For Freud lå årsaken i fortiden, noe som han orienterte seg mot. Jung var enig i at det var viktig å se seg tilbake, men mente imidlertid at mennesket er konstruktivt og at mennesket søker etter en helhet - en mening med livet.